Innlegg

Keavy i Danmark

Bilde
I dag er det tre uker siden vi satte nesa sørover til Danmark, og nå har vi begynt å late som om vi er vandt til å bo her. Jeg skriver " later som ", for selv om vi har begynt å etablere noen vaner og begynt å få en slags hverdagsfølelse, møter vi fortsatt på nye ting hver dag. I dette innlegget skal jeg forsøke å fortelle litt om superhunden Keavy, ettersom flere lurer på hvordan denne berta har det i Danmark.  På tur i skogen Ettersom Keavymor hadde sin første løpetid akkurat da vi flyttet, var hun stort sett i bånd den første halvannen uka. Jeg fikk også se en side av jenta jeg ikke har sett før; hun var interessert i andre hunder, men ble usikker i møtet med dem, og det var som om hun syntes verden plutselig var blitt litt skummel. Heldigvis trives hun godt i leiligheten, og har gjort det siden første dag, og med litt tilrettelegging var heller ikke verden så ille utenfor døra.  Keavy leder vei på tur I skrivende stund er løpetiden over, og hennes usikkerhet ovenfor andre

Studier i Danmark

Bilde
Etter mye om og men, bestemte jeg meg for at jeg hadde lyst til å blogge om det eventyret jeg for øyeblikket befinner meg i. Jeg vil tro at de som leser denne bloggen (om noen) allerede kjenner meg fra før, og jeg hopper derfor elegant over en lengre introduksjon. I stedet lar jeg det være med dette; jeg er en norsk jente som i skrivende stund er nærmere 30 enn 20, og for en knapp uke siden begynte min reise langs the yellow brick road for å finne lykken. Det ble en ganske svulstig beskrivelse, eller hva? Sant å si vet jeg ikke hvordan jeg kan beskrive det eventyret jeg er i, uten å forsvinne inn i et følelsesladd språkunivers vanligvis forbeholdt romanseksjoner. Jeg har nemlig lenge ønsket om å utdanne meg til psykolog. Jeg er ikke helt sikker på om den drømmen leder til endelig cand.psychol-tittel, eller om jeg ender opp som klinisk psykolog eller nevropsykolog... Men jeg vet at drømmen begynte allerede i tidlig ungdomsskolealder. Like etter at jeg begynte å sette ord på drømmen var